Fra forvirring til klarhet, start med en liten bit🍬

For deg som kjenner at du har sĂĄ mye i deg,
men ikke helt vet hvor du skal begynne

đź’­ Kjenner du deg igjen?

Du har ideer. Drømmer. Lengsler.

Du kjenner at det er noe mer i deg.

Men likevel…

  • stopper du opp
  • tviler du pĂĄ deg selv
  • venter du pĂĄ “riktig tidspunkt”
  • mister du retningen

Og plutselig går tiden… uten at du egentlig har begynt. 

Jeg vil ha en liten bit

Hva om du ikke mangler svar…

 …men kontakt med deg selv?

At du har lett etter retning i hodet
i stedet for ĂĄ kjenne etter hva som faktisk er sant for deg?

Gratis øvelse:

Opplev en Twist med hele deg

🍬

           Dette er en enkel, men kraftfull øvelse som hjelper deg å:

 Stoppe opp
 Bli bevisst egne valg
 Kjenne etter hva som faktisk føles riktig
 Oppleve hvordan tilstedeværelse gir klarhet

Måten du velger en twist på…
er ofte den samme mĂĄten du tar valg i livet.

Kanskje vil du oppdage noe…
som du ikke har gitt deg selv tid til å kjenne på før.

Og kanskje er dette starten pĂĄ
ĂĄ lytte til deg selv pĂĄ en helt ny mĂĄte.

Hei,

jeg er Siv Randi Johansen

 I dag hjelper jeg kvinner som kjenner at de er ment for mer –
som drømmer om å skape noe eget og kreativt,
men som holdes tilbake av frykt og tvil.

Gjennom bevisstgjøring og indre trygghet
hjelper jeg deg å finne din retning –
og begynne ĂĄ bygge det livet du lengter etter.

For modige valg skjer ikke der ute.

De skjer inni deg. 🌿

Last ned gratis øvelse

I mange ĂĄr levde jeg i forkant av mitt eget liv.
Jeg var alltid pĂĄ vei videre.
Alltid pĂĄ vei til neste mĂĄl.

Jeg sa til meg selv:
“Når jeg bare kommer dit, da blir alt bra.”

Men sannheten var at jeg aldri var til stede.
Jeg levde enten i fremtiden – eller i fortiden.
Kroppen min fikk aldri være med.

Til slutt sa den stopp. 

Jeg ble sykemeldt og helt utmattet.
Og det jeg møtte da, var ikke ro…
men stillhet.
Og i stillheten – alt jeg hadde løpt fra.

Smerten.
Sorgen.
Det sĂĄrede barnet i meg.

Jeg var redd for å være alene i mitt eget mørke.
Men jeg hadde ikke lenger noe sted ĂĄ flykte.

SĂĄ jeg ble.

Og sakte, begynte noe ĂĄ endre seg.

Da jeg sluttet ĂĄ kjempe imot det jeg kjente,
og begynte å være i det –
oppdaget jeg noe jeg aldri hadde forstått før:

Jeg har aldri vært ødelagt.
Jeg har alltid vært hel.

Jeg har bare vært sensitiv i en verden som ikke alltid forstod meg.

Og i det øyeblikket jeg sluttet å sammenligne meg med andre,
og begynte å møte meg selv med aksept –
falt noe pĂĄ plass.

Jeg begynte å leve i øyeblikket.
Ikke fordi alt var perfekt…
men fordi jeg sluttet ĂĄ forlate meg selv.